Jeg lager dørvridere etter gamle modeller, 

reparerer lysekroner og støper messingdetaljer til kirker, restaureringsverksteder, museer og private kunder.

Etter mer enn 45 år med eget verksted har jeg i de siste 20 år hatt verksted på "Kulturfabrikken" på Nedre Malmø i Mandal

Jeg har bakgrunn i en smykkeutdannelse, og for 40 år siden satt jeg i verkstedet mitt i  Oslo og støpte smykker i sepiaskall. en tradisjonell smykkestøpeteknikk,- og fattet diamanter!

En dag fikk jeg besøk av Bruno Stang, metallurg med fagbrev som støper og gjørtler,

Han sa "Du må jo støpe i sand", og dagen etter fikk jeg min første sekk med formsand.

De første årene gikk produksjonen på smykker i messing og sølv, men igjennom kontakter i museumsmiljøet kom jeg i kontakt med jernbanemuseet, som lurte på om jeg kunne støpe maskinskilt! Litt større støpekasser, litt mere sand, og litt større smelteovn, så lagde jeg skilt og andre små messingdeler til jernbanemuseet og etterhvert andre museumsjernbaner. Veteranbåter trengte også messingdeler, og så fikk jeg spørsmål fra en bygningsvernbedrift om jeg kunne lage dørhandtak for dem! De var lei av vanskelighetene med produksjon i land langt borte!

Større dreiebenk og utforsking i produksjonsteknikk, så ble det mange dørhandtak i noen år!

Jeg har det meste av tiden vekslet mellom smykkeproduksjon og gjørtlerarbeid, men de siste 10 årene har jeg nesten bare holdt meg til sandstøpingen.

I samarbeid med Norsk Håndverksinstitutt har jeg de siste årene brukt en del tid på å kurse i gjørtlerfaget, for å prøve å vekke interessen for et svært utsatt håndverk!