Christinegaard, (og her låner jeg litt fra Wikipedia) "også kalt Christinelyst og Prahlegården er en tidligere lystgård som ligger i Sandviken i Bergen. Anlegget har en dominerende beliggenhet i åssiden med utsikt over Byfjorden. Hovedbygningen er opprinnelig oppført omkring 1763 og ombygget eller nyoppført i 1830-årene." Christinegaard hadde mange eiere opp igjenomm årene, men ombyginger og påbygginger, men her hopper jeg direkte til avsnittet: Nyere historie.
Med juveler Marius Hammer som eier, ble Christinegaards hovedhus, stall og pakterbolig fredet i 1927. I tiden 1934–1958 var stedet bolig for biskopen i Bjørgvin. Arkeolog Asbjørn Herteig, kjent fra utgravingen av Bryggen, overtok Christinegaard i 1960 og familien Herteig er fremdeles eier av stedet.
Det wikipedia ikke skriver om er stedets mørkeste periode, og redningsaksjonen Her beskrevet i Bergens Tidende:
her er klippet fra en lang artikkel!
Da Christinegaard ble reddet"
Bølgene gikk høyt omkring Christinegaard i Sandviken da Asbjørn Herteig i 1960 trådte inn på arenaen som det gamle lyststedets redningsmann. For det var truet både av sine tidligere eiere og av ungdommelig hærverk." Avisen skrive om forfall, okkupanter, bål på gulvene, og det som jeg bet meg merke i: Dørhåndtakene av messing var fjernet.
Karina Herteig som nå eier Christinagaard kjenner ikke til hvordan det gikk med de manglende dørhåndtakene, og hvordan hennes far fikk erstatte dem, men nå har jeg fått tilsendt et vridersett fra Christingaard for å komplettere med et par kopier! Jeg vet ikke engang om dette dørhåndtaksette er blandt de opprinnelige, men det passer til de gamle dørene, og i følge "Stenderkatalogen" stemmer de godt med stilen fra bygningens tidlige år!
Men hva er så "Stenderkatalogen"? Og hvordan kan den avsløre noe av historien? Jo altså!
N.P. Stender var en jernvarehandel! Og ikke en hvilken som helst jernvarehandel.
Den lå jo i Bergen!
Den legendaiske jernvarehandelen N. P. Stender i Småstrandgaten var på folkemunne butikken som hadde alt, bare betjeningen kunne finne det. På et tidspunkt var her 50 ansatte.
ARKIVFOTO: ARNE NILSEN
Stender var jernvaren som på slutten av 1920 tallet syntes at:
"Den rikdom på arkitektoniske og dekorative detaljer som Norge eide i gamle dager,
er hittil blitt svært lite utnyttet.
Man har holdt seg til importerte former, som stadig har skiftet
etter mere eller mindre heldige moteretninger.
Ved å la en serie dørvridere mønsterbeskytte og utføre i messing etter gamle norske modeller,
innpasset etter låstypene som nå brukes, har vårt firma gjort forsøk på å gjenoppta våre
egne gode former"
De så jo også at dørhåndtak fra rokokko og barokktiden var blitt kastet under modernisering på slutten av 1800 tallet
Men nå holder jeg på å snakke meg bort!
Hva har Christinegård med Stender å gjøre?
Jo dørvrideren jeg fikk tilsendt fra Bergen finnes i Stenderkatalogen!
Her er den beskrevet som en dørvrider fra Louis XVI perioden!
Louis-seize-stil betegner den stilen som kommer til uttrykk i arkitektur, interiørkunst og møbeldesign gjennom siste delen av 1700-tallet. I Norge finner man stilen representert i tiden 1770 til 1810 "Wikipedia"
Mats Linder har skrevet en flott artikkel og gamle dørvridere fra B.P. Stender i Bygg og bevar
Og når en gjørtler ser en vrider fra Stenderkatalogen tenker han natuligvis at
dette er en kopi av et gammelt dørhandtak, laget av N. P. Stender etter ca 1930!
Men foresten!
Vrideren finnes ikke i katalogen! Jo, vrideren finnes, men ikke med dette langskiltet!
Den finnes med flere langskiltvarianter, men ikke med dette!
Og da blir gjørtleren nyskjerrig. Stender kan natuligvis ha laget flere varianter en de som står i katalogen, men etter en brevveksling med "Den Gamle Låsen" Om låskassenes historie, er det flere ting som ikke stemmer!
Stender skriver:
Ved å la en serie dørvridere m/ønsterbeskytte og utføre i messing etter gamle norske modeller,
"innpasset etter låstypene som nå brukes"
Men hvis man måler på langskiltet fra Kristinegaard ser man at avstanden mellom vrider og nøkkelhull er for lang til å være
"tilpasset låstypene som nå brukes"
Så hvis man finner en "Stenderkopi" som ikke er tilpasset "moderne" låskasser er det ingen kopi, men et gammelt originalt håndtak, og dette må være fra Louis-seize perioden,
og derfor er fra tiden 1770-1810
Men dette er en gjørtler Totto kopi fra 2025!
Jeg har flere Stenderkopier i mitt arkiv, så hvis noen har bruk for historiske dørvriderkopier kan det godt hende jeg kan lage noe som passer!
Takk til Karina for oppdraget, og inspirasjonen til å lære litt nytt om Louis Seize, N.P. Stender, Låshistorie og ikke minst om Christinegaard!
