Jeg var i Farsund, i Frelserens kirke for å se på lysekronen i kirken som trengte pussing, da noen nevnte at
"det ligger jo en lysekrone på loftet! Skal vi gå opp og se på den?"
Og plutselig var den mye mere spennende enn den som hang i kirken!
(men den som henger i kirken trenger helt klart en puss, men det får bli en annen gang)
Men først en liten historietime:
Frelserens kirke i Farsund er bygget i 1785, men i bybrannen i 1901 ble også kirken rammet.
En del interiør ble reddet ut, og deriblant lysekronen.
Kirken er bygget i stein, så når veggene stod igjen var kirken gjennoppbygget alt i 1905.
Historien forteller at lysekronen kom til kirken da den ble innviet, og det står også at den kan dateres helt tilbake til 1600 tallet!
Dette undres jeg over, men dette får jeg komme tilbake til senere!
Kirken har forundelig lite informasjon om lysekronene, men på et bilde fra 150 års jubileet i 1935 henger det to lysekronen i taket!
Det gjør det også på et bilde fra 1955, men det er det eneste vi kan se av loftskronen!
Så langt vi nå vet har ingen skrevet ned når lysekrone 2 kom til kirken, ingen har skrevet at nå har vi fått elektrisk lys i kirken, ingen har skrevet ned når den ble tatt ned, og ingen har fotografert interiøret i de femti årene mellom 1885 og 1935!
Og ingen har i hvertfall skrevet ned at den gikk i gulvet med et brak!
1935
Men en gang mellom 1905 og 1935 har kirken fått en ny lysekrone
Siden ingenting er skrevet ned (som jeg har funnet) blir dette en blanding av hva jeg har lest, hva jeg har hørt, og hva jeg har gjettet meg til!
Jeg tror at kronen kom til kirken kort tid etter gjenoppbyggingen i 1905
Lysekronen var opprinnelig for stearinlys, og Farsund fikk strøm ca 1909
(selv om den da ble levert litt i klumper!)
Lysekronen har en gang blitt elektrifisert.
(På 1930 tallet ble lysekronene i Vanse kirke elektrifisert, og det kan jo hende det skjedde i samme periode!
På bildet fra 1935 har kronene elektrisk lys!
Da kirken ble gjenoppbygget etter brannen fikk kirken en åpen himling!
I 1955 hang fremdeles begge lysekronene i taket, men på slutten av femtitallet var de gamle i menigheten lei av den åpne himlingen og av fargene, og i 1957 ble taket senket for å gi kirken tilbake sitt opprinnelige preg!
--Og nå gjetter jeg!---
I forbindelse med ombyggingen falt den nye kronen ned! Kirken hadde fått fire prismelysekroner, så man hadde ikke bruk for lys fra begge kronene, så den uheldige lysekronen ble demontert (den er 125 cm i diameter og ikke lett å flytte) og lagt på loftet (sammen med stearinlyspipene) og der fikk Tornerose lov til å sove i minst 69 år!
Helt til en gjørtler kom inn og gav den et kyss!
Her var det mye å ta tak i!
Jeg fikk kronen med til Mandal, og fikk hengt den sammen så jeg fikk oversikt over skadene
Flere armer var godt bøyet! Det var noen brudd, men utrolig nok manglet det ikke så mange deler etter alle årene på loftet!
De utskiftede lyspipene lå i en kasse to meter fra kronen, og det manglet bare en!
Dryppskålene manglet det fire av, og det manglet tre rosetter som ligger under dryppskålene!
Så måtte jeg ta en liten prøvepuss! Jeg pusset en stor nedre arm,
Og en liten øvre arm
Og en liten fjerdedel av stammen så menigheten skulle få se hva som gjemte seg under den gråbrune overflaten!
Det lignet ikke så mye på messing!
Og så kunne jeg ta juleferie mens kirken bestemte deg og søkte om å få lov til å restaurere lysekronen!
I februar kom bekreftelsen, og jeg kunne ta til for alvor!
Vanligvis bruker jeg veldig snille pussemiddler på gamle lysekroner, men disse hadde ligget i over 70 år, så her holdt ikke det!
Oksydlaget er så hardt at hvis jeg skulle pusse med de snille middlene måtte jeg pusse så lenge at det var stor fare for at mønster og skarpe kanter ville bli pusst i stykker, så her måtte jeg inn med litt kemi!
Ikke for å få det blankt (Hvis jeg gikk for hardt på med kemien kunne det ødelegge overflaten!)
Men for å knekke oksydlaget så et av de snille pussemiddlene kunne gjøre jobben!
Så måtte det lages kopier av de delene som manglet
Lyspipe
Rosett
Dryppskål
Så måtte jeg lodde noen brudd og justere ut noen krøllete armer.
Denne messingen var ganske myk, så endel bøyde deler gikk å bøye ut igjen! Støpt messing er ikke så glad i å bøyes.
Selv om den tålte å bøyes da den gikk i gulvet er det slett ikke alltid den tåler å bøyes tilbake!
Noen måtte varmes (Varmes, avkøles og bøyes. aldri bøyes varme!)
Noen fikk sprekker som måtte loddes av bøyingen, og en tålte det ikke og knakk og måtte loddes!
Polering
Jeg har pusset messing i over 40 år, og selv om det spennende med gjørtlerfaget med støping og forming av flytende metall, er det sliping og polering som er den største del av jobben! Jeg bruker en masse forskjellige verktøy og slipe og poleringsmidler, men på en lysekrone er det i hovedsak dette som gjelder! Skulle jeg bruke Pre-Lim på en q-tip ville jeg aldri bli ferdig, og dette er en slags bruksgjenstander som har blitt pusset i kirken i kanskje 400 år!
I den andre enden av skalaen har jeg min store polermaskin med roterende tøyskiver på 25 cm som roterer med 1400 omdreininger! (Og den burde gått enda fortere!)
Hvis den skiven skulle få tak i en 300år gammel lysekronearm hadde det ikke gått bra hverken med lysekronearmen eller gjørtlerarmen
Fagkunnskapen ligger i å vite vilke verktøy du skal bruke, og hvordan du bruker det! Med stor respekt for antikvariske verdier!
I poleringsprosessen jobber jeg med begge hender, og jeg glemmer som regel å ta bilder av det!
Så måtte armene justeres.
Fordi armen sitter fast i kulene kunne jeg ikke sette sammen lysekrona før jeg justerte.
Jeg måtte lage et stativ som armringe kunne ligge på i vater, og justerere!
De nedre armene som var verst glemte jeg å ta bilder av, men her er de øverste!
Så var jeg kommet så langt at jeg kunne begynne å montere sammen kronen, og assistenten min begynte å bli fornøyd!
Og så var kronen ferdig!
Så noen pussigheter til slutt!
Det siselerte mønsteret se jo ikke akkurat ut som det er i gammel norsk tradisjon!
Lyspipefeste og støtterosetten nede til venstre og oppe til høyre!
Helt forskjellige rosetter, og nede sitter lyspipen rett i et ca 5 mm hull
Det gjør den oppe også, men der er det i tillegg loddet på en holder med fine gjenger inni som ikke brukes til noe
Ekstra hull og festebraketter til mere pynt! De pluggete hullene i stammen er til og med nummerert!
De nedre armene er massive, de øvre armene er satt sammen av noen støpte krøller og noen hule svinger!
Og en krøller satt sammen av to halvdeler!
Her har det tydeligvis vært mulighet til mye ekstra pynt!
Innfestingen av armen midt på kulene har jeg ikke sett på noen av de andre kroner jeg har arbeidet med,
men her er det på begge kronene!
Og den ene skal være fra 1600 - 1700 tallet og den andre fra tidlig 1900 tallet?
Så er Tornerose tilbake i Farsund!
Forløbig i et stativ på gulvet, mens de jobber med hvordan de skal få den opp igjen i kirkerommet!
Tlf +901 65 604
totto@mac.com
